Vi tror at pengene våre er trygge i banken, det stemmer, men bankene kan bli utsatt for ran.

I 2003 ble to ranere dømt blant annet på bakgrunn av kroppsfasong og mål. Fotogrametri betyr læren om oppmåling ved hjelp av fotografier, og i saken fra 2003 var det første gang at teknikken ble brukt i Danmark.

I arkitektfaget benytter man ofte teknikken fotogrammetri til å beregne bygningers mål. Ved hjelp av to eller flere kamera kan man lage en modell med datamaskinen, som kan måles. Men metoden kan også benyttes til å identifisere folk på fotografier. Metoden var blant annet med på å dømme to Bandidosmedlemmer i 2003, som var anklaget for bankran og mord i Ålsgårde.

Overvåkingsbilder ble brukt
Hvis man har bilder fra et overvåkingskamera kan de benyttes til fotogrammetri. Bildene overføres først til en datamaskin. “Når vi har bilder fra flere kamera, står bankraneren i et kryssfelt, og så kan vi tvinge en slags fyrstikkmann ut av bildene”, forklarer Niels Lynnerup som er leder av den Retsantropologiske Enhet på Retsmedicinsk Institut ved Københavns Universitet. “Programmet kan så beregne bankranerens forskjellige kroppsmål.” Så lenge politiet ikke har noen mistenkte er tallene for kroppsmålene ikke verdt noe. Men i saken fra Ålsgårde hadde man to mistenkte, og da de nektet å la seg fotografere tok man en rekke bilder av dem i smug.

Kroppsmål felte bandidosmedlemmene
Analysen av bilder fra overvåkingskameraene og de nye bildene viste at de mistenktes kroppsmål lå svært nært opptil kroppsmålene på bankranerne fra overvåkingskameraene. I rettssaken var det andre indisier, som sammen med kroppsmål og den ene av bankrøvernes gangart var med på å overbevise jurymedlemmene i saken. Vitner fra ranet i Ålsgårde hadde merket at den ene av bankrøverne gikk litt spesielt og i det tilfellet vurderte Niels Lynnerup også gangarten. Den var overensstemmende. De to Bandidosmedlemmen fikk 16 års fengsel hver.

Krav til bildene
Etter saken i Ålsgårde fikk den Retsantropologiske Enhed på Retsmedicinsk Institut ved Københavns Universitet en del materiale fra politiet, som gjerne ville foreta samme analyse av bildematerialet. Men materialet var ikke alltid bra nok. “Det er vanskelig å gi retningslinjer for hvordan den perfekte oppstillingen av kameraene skal være, og mye av materialet kunne ikke brukes, for eksempel på grunn av stor avstand mellom kamera og gjerningsmann”, forteller Niels Lynnerup. Det er ikke kvaliteten på bildene som er viktig, men at personene står på riktig plass, slik at mye av kroppen deres er synlig.

Ikke en sikker vitenskap
Fotogrametrien viste verdien sin i saken fra Ålsgårde, og i Anna Lindh-saken var det også en overensstemmelse mellom den mistenkte ansiktsmålene og målene fra overvåkingsopptak. Det ble imidlertid aldri brukt i rettssaken, da det ble funnet dna-materiale fra morderen. “Fotogrametri er en vitenskap, som helt sikkert har framtiden for seg”, forklarer Niels Lynnerup, “Vi kan ikke identifisere personer med sikkerhet, men fotogrammetrien kan være med på å utelukke eller bekrefte en mistanke, man har til en bestemt person.”